LATVIAS NASJONALE KOR FRIEDE AUF ERDEN

INVITERER:
LATVIAS
NASJONALE
KOR
VI GLEDER OSS TIL
ET MUSIKALSK MØTE
AV DE HELT SJELDNE.
Jan Bjøranger, kunstnerisk leder 1B1
FRIEDE
AUF
ERDEN
Arvo Pärt: Fratres
Arnold Schönberg: Friede auf Erden
Dmitri Sjostakovitsj: Kammersymfoni op 110 b
PAUSE
TAKK TIL VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:
Arvo Pärt: Cantus in Memory of Benjamin Britten
Peteris Vasks: Ziles Zina - Tomtit´s Message
Arvo Pärt: Te deum
KUNSTNERISK LEDELSE:
Stavanger Konserthus, TD Veen AS,
Bergesenstiftelsen, UiS, UiB/GA, UiA,
Stavanger Kulturskole, Stavanger kommune.
JAN BJØRANGER OG
MARIS SIRMAIS
LØRDAG 28. NOV KL. 19.30
STAVANGER KONSERTHUS
Friede auf Erden er et korverk fra Arnold Schönbergs
(1874–1951) hånd som bærer preg av komponistens
gjennomperfeksjonerte høyromantiske tonespråk. Conrad
Ferdinand Meyers tekst «Peace on Earth» ligger i bunnen
som et håp for verden. Tonene som slynger seg rundt
teksten gir vinger til dette store håpet, som kan virke så
ufattelig fjernt i en verden som for øyeblikket er fylt av hat
og blodsutgytelser.
VELKOMMEN
TIL EN KONSERT
SOM STÅR
I FREDENS OG
FORSONINGENS
TEGN.
I disse dager der julen nærmer seg og vi
ønsker oss varme kvelder og gode
opplevelser, er det kanskje godt å gi seg selv
en påminnelse om at den verden vi lever i er
full av uro, men også håp. Forbrødring er
derfor et svært aktuelt tema og Arvo Pärts
(1935) Fratres (latin for brødre) tar
utgangspunkt i en treklangrekke som utvikles
gradvis, både i form og harmoni. Verket
skrider langsomt frem som tre brødre som
passerer i et følge. Noe av den samme
estetikken preger hans Cantus in Memory of
Benjamin Britten. En skalarekke beveger seg
nedover med forskjellig tempo og tidsforhold
og skaper på den måten en meditativ og
underfull tilstand av nedbremsende
bevegelse som til slutt samles i ett punkt.
Arvo Pärts mesterverk, Te Deum – et av vår
tids vakreste korverk – er kveldens
hovedverk. Kor og orkester møtes i noe som i
teksten fremstår som en hyllest til den
forsonende Gud. Teksten er fra den katolske
og ortodokse messen, kjent for en hel
troende verden.
FRIEDE AUF ERDEN
Da die Hirten ihre Herde
Ließen und des Engles Worte
Trugen durch die niedre Pforte
Zu der Mutter mit dem Kind,
Fuhr das himmlische Gesind
Fort im Sternenraum zu singen,
Fuhr der Himmel fort zu klingen:
"Friede, Friede! auf der Erde!"
There the shepherds their herds
left and the angel's words
carried by the lowly gate
to the mother with the child,
led the heavenly followers
away in the starry space to sing,
continued the sky sounding:
"peace, peace! on the earth!"
Seit die Engel so geraten,
O wie viele blut'ge Taten
Hat der Streit auf wildem Pferde,
Der geharnischte vollbracht!
In wie mancher heiligen Nacht
Sang der Chor der Geister zagend,
Dringlich flehend, leis verklagend:
Since the angels thrive so,
O like many bloody acts
had the struggle on wild horses,
the armor-clad fully-plowed!
In like some holy night
sang the Choir of Spirits fearing,
urgently imploring, sofly accusing:
"Friede, Friede... auf der Erde!"
"peace, peace... on the earth!"
Doch es ist ein ewiger Glaube,
Dass der Schwache nicht zum Raube
Jeder frechen Mordgebärde
Werde fallen allezeit:
Etwas wie Gerechtigkeit
Webt und wirkt in Mord und Grauen
Und ein Reich will sich erbauen,
Das den Frieden sucht der Erde.
But it is an eternal faith
that the weaklings not to the robbers
from each shameless murder-gesture
will to-fall always:
Something like justice
wove and produced in murder and dread
and a realm wants to be pleased,
that the peace sought the earth.
Mählich wird es sich gestalten,
Seines heiligen Amtes walten,
Waffen schmieden ohne Fährde,
Flammenschwerter für das Recht,
Und ein königlich Geschlecht
Wird erblühn mit starken Söhnen,
Dessen helle Tuben dröhnen:
Friede, Friede auf der Erde!
Gradually will it be taken-shape,
govern themselves its holy office,
weapons to forge without danger,
flame-swords for the right,
and a royal species
begins to blossom with strong sons,
whose bright pipes roar:
Peace, peace on the earth!
[English translation, ©1999 by Joe Monzo:]
Dmitri Sjostakovitsj (1906–1975) skrev sin åttende
strykekvartett i løpet av tre dager i juli 1960, i en periode
da hans nærmeste familie fryktet at han overveide å begå
selvmord. Kvartetten er dedikert «til alle ofre for krig og
fascisme», noe hans sønn senere omskrev til «all totalitarisme». Han var i Dresden da han skrev kvartetten –
overveldet av ødeleggelsene og de menneskelige
lidelsene som han visste måtte ha funnet sted også der. I
tillegg er verket på alle måter selvbiografisk, da han siterer
seg selv gjennom hele verket. 1B1 fremfører versjonen for
strykeorkester.
Peteris Vasks (1946) viser sin tilknytning til hjemlandet
Latvia spesielt godt gjennom kormusikken. Ziles zina er et
dikt av den latviske poeten Uldis Berzins (1944), som i
korthugget aforistisk form omhandler menneskets forgjengelighet og naturen. Vasks musikk til dette diktet er like
fascinerende å lytte til for publikum som den er tilfredstillende å synge for koret.

Download Report